Hva er et narrativ Store norske leksikon Språk og litteratur Litterære uttrykk Narrativ betyr fortelling. Etymologi fra latin, av verbet narrare ‘fortelle’ I samfunnsvitenskap brukes narrativ om ideologiske eller mytologiske måter å fremstille seg selv, en gruppe eller samfunnet som helhet på. 1 narrativ bøyning 2 Eller eller som substantiv, (et) narrativ, som brukes om en fortelling, det vil si at det noe fremstilles som en rekkefølge av hendelser eller opplevelser. Narrasjon er det å skape fortellinger. Narrativitet er kjennetegn som får fortellinger til å fremstå som fortellinger. 3 narrativ synonym 4 narrativ (fra lat. av narrare ‘fortelle’) fortellende; som gjelder handlingsgangen i en fortelling Det betyr altså ‘ (som gjelder det) fortellende’, ‘fortellings-’. Eksempel: narrativ struktur, narrativ analyse. Substantivet er behandlet slik: narrativ ‘fortelling’ (i flertall: narrativ eller narrativer) – med eksempelet landets nasjonale narrativ. 5 Narrativ refererer til en historie eller en fortelling. Et narrativ kan være skrevet, muntlig eller visuelt, og kan formidles på mange ulike måter, inkludert gjennom bøker, filmer, TV-serier, teaterforestillinger, dikt, kunstverk og andre former for kunstnerisk uttrykk. Narrativet er den strukturelle rammen for historien, og inneholder ofte en begynnelse, en. 6 Dette kalles ofte for narrative forståelse og innebærer å kunne beskrive innholdet i—og sammenhengen mellom— hendelser. Å lære å mestre det, for eksempel ved å kunne fortelle en vits, er en viktig milepæl i barns språkutvikling. 7 politisk narrativ 8 Narrativ betyr en fortelling, eller det som omhandler fortellinger. 9 Narrativ betyr fortelling. 10 Begrepet narrativ viser til at det er snakk om virkelige mennesker i en fortelling, som handler ut fra intensjoner og som har hensikter, verdier, etikk og moral. Et enkelt narrativ kan for eksempel omfatte en orientering om nåværende situasjon, en forklaring, en komplikasjon eller en krise. Mer komplekse narrativer kan ha mange klimakspunkter. 11